mandag 17. oktober 2011

Drømmedans

dancing with myself
Noen ganger har jeg lyst til å danse. Synge av full hals, og la armer og ben fritt bevege seg i takt med sangen. Uten å måtte tenke over hvordan det blir, uten mål og retning. Bare fordi det er gøy, en liten dans bare for en selv. La dagdrømmene styre bevegelsene, føle at man lever i et lite her og nå. Som i en forlengelse av de mange bildene som løper igjennom hodet. Og selv om det ikke ser like elegant ut som når andre danser, så gjør det ingen ting. For det viktigste er ikke selve dansen, men gleden som ligger i å gjøre det. Selv om man ikke har noen særlig stor plass å danse på... Eller man egentlig har ferdigheter som tilsier rytmiske bevegelser overhodet. Selv er jeg neppe et vakkert syn der jeg kråker meg bortover gulvet. Dermed ender det også fort med at det blir lite dansing, annet enn i tankene og drømmende. I mitt eget søvnige drømmeland der alt kan skje. Også at slike lite rytmiske mennesker som meg helt uten videre kan utfolde seg i elegante og myke bevegelser og sekvenser. Kanskje burde jeg derfor ta meg en tur ned til Dansens Hus. For inspirasjonens skyld, på en måte. Så kan det jo hende jeg samtidig ser meg ut et trinn eller to som selv slike som jeg kan utføre. Og i tillegg få det til å se, i hvert fall noe, elegant ut. Og skulle det vise seg ikke å skje, så burde det jo egentlig ikke være en stopper for dansegleden. En kveld jeg er hjemme for meg selv, eller alene blant kjente i en park eller på et fortau.

2 kommentarer: