Et lite litterært sammentreff..?

Her om dagen leste jeg en fin liten roman der en av bipersonene er veldig glad i orkideer. Disse fine blomstene, som hun dyrket i en gammel bil. Litt bortgjemt og skjult for annen allfarsvei, i et eget, lite selvlaget drivhus. I dag begynte jeg på en ny bok. En bok som innledningsvis starter med et lite sagn, en myte eller et eventyr, om en annen slags orkide. En liten fortelling fra Østen, om en sjelden og verdifull sort blomst. Kan det være snakk om et litterært sammentreff..? En felles, global glede over disse vakre blomstene, en inspirasjon for forfattere på hver sin side av havet.

Jeg er også veldig glad i orkideer, og skulle så gjerne plassert 1-2 stykker inne i stuen vår. Men med lite dagslys og vinduer, og med en ganske liten kjøkkenkrok der den fort ville kommet i veien, har jeg likevel måtte innfinne meg med at orkideer kanskje ikke er den lureste ideen her jeg bor nå. Likevel må jeg alltid gå forbi bordet med alle disse blomstene et par ganger hver gang jeg er innom en blomsterbutikk. Disse elegante blomstene, som jeg kan så lite om, men som jeg likevel blir så fort glad i. Jeg skulle så gjerne drømt meg langt vekk, til et drømmeland med orkideer i alle slags typer og farger. Til en hage med skyggefulle trær, grønne gressplener, benker i solen som venter på selskap av kjolekledde besøkende, og til slutt orkideer. Kanskje en gartner, en ildsjel som kan all verdens ting man burde vite og kunne om akkurat disse blomstene. En som kunne lokket en med inn i et lite drivhus, og fullt favnen din med den ene blomsterkrokken etter den andre. Med orkideer og blomster i alle slags farger. Disse levende skapningene, som minner meg pianospill og solvarme. Om gamle minner ved pianoet hjemme, lyse gardiner ved en åpen verandadør. Sommerens lyder og lukter som sniker seg inn utenfra, og mamma sine orkideer både ved siden av og på pianoet. Heldigvis finnes det noen små blomster av de aller vanligste i lilla og hvitt. Kanskje jeg skal lure med meg en inn på kjøkkenet likevel..? For, en liten en er tross alt bedre enn ingen!