Snart på vei til bursdag

På bordet ligger det en pakke. En pakke av hvitt silkepapir, og med et brunt bånd rundt. Et bånd knyttet fast i en liten sløyfe på toppen. Inni, gjemt bak både bånd og silkepapir, ligger det to fine ting som et bursdagsbarn snart skal få. For om ikke lenge, er jeg på vei til bursdag. Overraskelsesbursdag!! Mens jeg venter spiser jeg pistasjis. Litt godt må man tross alt få lov til å unne seg en lørdag ettermiddag, også når man skal i bursdag litt senere. Isen spises slik is skal spises, når man for kvelden ikke har noen hjemme å dele den med. Da skal den spises rett for boksen, selvsagt med liten skje (jeg har aldri forstått dem som spiser is og andre desserter med spiseskje..). I mens isen spises litt etter litt, med en rampete følelse i magen hos den som spiser den, veksler jeg på å sitte stille og å halvveis danse rundt mens jeg pusler og rydder med ting som bør pusles og ryddes med. Ikke helt i tråd med hvordan isspising bør inntas, kanskje, men likevel en nødvendighet ettersom hele kroppen bobler av glede og energi. Over solen, våren, den fine dagen og spenningen for det fine som skal skje senere i kveld. Og mens jeg delvis spiser is, delvis nesten danser rundt, hører jeg på den ene sangen som virkelig får meg til å smile. Som gir meg lyst til å danse rundt resten av kvelden, og som gjør at småryddingen går enda lettere. Ikke fordi jeg har et spesielt forhold til den. Men fordi den på et vis ble gjenfunnet her om dagen, og fordi den bare gir meg et skikkelig godt humør :)