søndag 29. april 2012

Sørlandstur

Noen ganger er det skikkelig deilig å kunne reise bort. Pakke sekken og kjøre av gårde. Til en liten plass man aldri har vært før, med en gjeng veldig fine mennesker. Denne helgen gikk turen til Borøya like utenfor Tvedestrand. Til et hvitt sommerhus, brygge med utsikt utover sjøen og fjorden, og skikkelig forsommerstemning. Til et sted med tuer av hvitveis (nesten) overalt. Der sjøen var blågrønn og klar, sjølukter som minnet om sommer, og en liten sjøstjerne som hadde funnet sin plass i den lyse sanden. En plass der solen fikk vannet til å glitre, lyden av bølger fra småbåter fikk deg til å smile, og der alt lå til rette for en veldig hyggelig helg. 

En helg der man kunne våkne av at solen skinte inn gjennom vinduet. Med ett veldig våken og passe uthvilt til tross for leggetiden kvelden før, og der man mest av alt skulle ønske det var 10 grader varmere og at man kunne løpe ut i lett sommerkjole og bare føtter. 

En helg der man kunne le og le nesten hele tiden. Av morsomme historier og hendelser, eller fordi fellesskapet bare gjorde deg skikkelig glad. En helg der man kunne le til du ble støl i magen og hele kjeven verket hver gang man begynte å smile. Historier som stadig vokste, ble puttet inn i nye situasjoner, og som man aldri ble ferdig med å le av.

En helg der man kunne samles sammen med andre rundt spisebordet. Morgensolen som skinte inn gjennom rutete vinduer med hvite blondegardiner foran, og der man vekslet på å gjespe litt, le av noen nye historier, og sammen glede seg til dagen videre

En helg der man kunne sitte ytterst på badebryggen, med beina dinglende ned mot vannet. Kjenne solen som varmet i ansiktet, og føle hvor godt det er å vite at om ikke mange ukene er sommeren her på ordentlig. 

En helg der man kunne tusle rundt på brosteinsbelagte smågater mellom hvite sørlandshus. Smile over sjarmerende småbutikker, og alle deres fine og personlig skilt og utstillingsvinduer. Spise is mens man ruslet bortover den vesle bryggen. Ikke den største og mest sjarmerende, men fin nok likevel. Fordi det var sol, og fordi brygge og is liksom passer så godt sammen

En helg der man om kvelden kunne kaste fiskesprett på stranden. Eller la seg fascinere av dem som faktisk kunne det. Telle ringene som trådde frem ettersom steinene spratt av gårde bortover vannet. Hoppe paradis i sanden mens de ivrigste kasterne på ny begynte å jakte på nye steiner.

En helg der man kunne spise grillmat ute, sent på kvelden, mens himmelen farget vannet rødt og rosa i det solen var på vei ned. Der man måtte sitte tett i tett for å få plass til alle rundt bordet, og hvor man kunne dele pledd for ikke å fryse på beina. Et måltid der tallerkene var alt for små, og maten alt for mye. Der man fikk servert sin første grillede sjokoladebanan noen sinne. Sin første "egne", bare for en selv, full av akkurat passe mye melkesjokolade. 

En helg der man kunne komme hjem igjen, fyll av glede og nye minner og historier, for så å  spise is fra boksen med teskje - bare for å ta igjen den tapte isen det aldri ble noe av på veien hjem igjen  


torsdag 26. april 2012

Torsdagsgleder


Når dagen ikke viser seg å være like effektiv som ønsket, når alt det man gjerne skulle ha gjort i dag må gjøres i morgen rett og slett fordi tiden ikke strekker til, og man kjenner stresset komme snikende - da er det ekstra fint å kunne sette seg ned. Senke pusten, og prøve å hente frem igjen de små gledene man kanskje holdt på å gå forbi midt i tankestrømmen om alt det andre.
- Blomstrende hvitveis
- En hyggelig og veldig overraskende hilsen fra en god venninne
- Å kunne føle seg litt som et barn igjen, bare fordi man går rundt med støvler. Og fordi støvlene gjør at man kan gå tørrskodd gjennom alle sølepyttene
- Å kunne sitte på banen, sliten på vei hjem, og drømme seg inn i Tove Janson sin eventyrlig sommerverden
- Å kunne sette seg ned og nyte en skikkellig god hvetebolle, for første gang på lenge. 
- Å finne frem musikk, som man nesten hadde glemt, og som lar deg føre inn i enda en liten verden. Et sted litt lengre borte, der tankene for et lite øyeblikk kan flyte fritt før man igjen må forlate det hele for å jobbe videre med sitt 

onsdag 25. april 2012

Litt regn og tanker


Jeg liker regnet. Ikke alltid like mye, likevel alltid litt. Spesielt når man kan rusle hjemover etter en lang dag på universitetet, kjenne lukten av regnvann og våt asfalt, mens det lette yret gjøre håret fuktig. Som gjør at alle andre haster forbi, i håp om å unngå det våte, i frykt for at det skal komme mer regn. Som gjør at andre slår opp paraplyer i alle slags farger, alt for ikke å få disse små og lette dråpene på seg. Jeg selv lar bare regnet falle. Lar håret bli fuktig, satser på at det ikke blir mye mer regn, og koser meg der jeg tripper bortover i ballerinasko og paraplyen gjemt langt nede i skolevesken. Og når noen begynner å spille like ved, toner som fyller gaten, som brer seg utover - da tenker jeg på hvor fint det hadde vært å kunne leve i en verden der naturens gleder og inntrykk hadde sin naturlige sammenheng med musikken rundt. At hver gang yret kom, og man kunne rusle rundt i uvisshet om været videre, innhyllet i dagdrømmer og tynne ballerinasko, da ville det alltid være en trompetist som spilte. Klare toner som gir deg lyst til å smile. Til å danse. Til rett og slett bare å leve, oppleve og glede seg over slike små tanker og hverdagsgleder. Tanker som får deg til å tenke på sommerregnet. Fridager av lette kjoler, bare føtter og regnvått gress og sølepytter. Til en verden midt i mellom barndom og voksen pike. Til en verden der man hele tiden håper på sol, og at regnbuen snart skal vise seg i overgangen mellom regnet og finværet.

tirsdag 24. april 2012

Lykteklart

 
Nedover Drammensveien, i retning Skøyen, står der flere trær langs med veien. Trær som blir grønnere og grønnere for hver dag, og som gjør det til en glede å gå enten hjemover eller andre veier. Trær jeg så gjerne skulle dekorert, omgjort til noe helt eget. Trær som hadde passet helt perfekt for lykter, i hvert fall et par av dem. Lykter som kunne lyse opp når kveldsmørket kommer snikende. Lykter, lys og vårgrønne blader i en estetisk blanding som kunne gjøre at denne veien aldri tidligere har vært så fin og koselig å gå. Det skulle jeg ønske! Hadde bare trærne vært bittelitt lavere, og hadde jeg bare hatt mange nok lykter... 



lørdag 21. april 2012

Snart på vei til bursdag

På bordet ligger det en pakke. En pakke av hvitt silkepapir, og med et brunt bånd rundt. Et bånd knyttet fast i en liten sløyfe på toppen. Inni, gjemt bak både bånd og silkepapir, ligger det to fine ting som et bursdagsbarn snart skal få. For om ikke lenge, er jeg på vei til bursdag. Overraskelsesbursdag!! Mens jeg venter spiser jeg pistasjis. Litt godt må man tross alt få lov til å unne seg en lørdag ettermiddag, også når man skal i bursdag litt senere. Isen spises slik is skal spises, når man for kvelden ikke har noen hjemme å dele den med. Da skal den spises rett for boksen, selvsagt med liten skje (jeg har aldri forstått dem som spiser is og andre desserter med spiseskje..). I mens isen spises litt etter litt, med en rampete følelse i magen hos den som spiser den, veksler jeg på å sitte stille og å halvveis danse rundt mens jeg pusler og rydder med ting som bør pusles og ryddes med. Ikke helt i tråd med hvordan isspising bør inntas, kanskje, men likevel en nødvendighet ettersom hele kroppen bobler av glede og energi. Over solen, våren, den fine dagen og spenningen for det fine som skal skje senere i kveld. Og mens jeg delvis spiser is, delvis nesten danser rundt, hører jeg på den ene sangen som virkelig får meg til å smile. Som gir meg lyst til å danse rundt resten av kvelden, og som gjør at småryddingen går enda lettere. Ikke fordi jeg har et spesielt forhold til den. Men fordi den på et vis ble gjenfunnet her om dagen, og fordi den bare gir meg et skikkelig godt humør :)


 

torsdag 19. april 2012

Farvel lille hule


En av tre samboere et kommet tilbake, og etter mer enn fire uker som aleneboer bor jeg nå ikke lenger alene. Kanskje burde jeg egentlig vært glad. Likvel føles det bare veldig rart. Som om en fremmed person har trådt inn i min egen lille, private bosfære. En uvedkommende gjest, som nå har tatt plass i denne lille verdenen som så lenge bare har vært min egen. Som fyller leiligheten med nytt liv, en annen energi, som ikke lenger bare er min egen. Det føles nesten som om jeg sakte, men sikkert pakker en koffert, og snur ryggen til dette lille krypinn som har holdt meg trygt i live de siste ukene. En påminnelse om at jeg egentlig ikke bor for meg selv, at den siste tiden ikke har vært annet enn en liten "pause". Til i dag, men ikke lenger. For nå er det tilbake til hverdagen. I hvert fall nesten, mens vi venter på at den andre halvparten av kollektivet også skal komme hjem igjen. Og mens det hele sakte går opp for meg, er det nesten som om jeg tar min lille koffert, ser meg rundt i min lille hule, takker for denne gang, og flytter tilbake til bofellesskapssfæren. Til den verden jeg egentlig hører hjemme i, til den verdenen som har måttet stå på vent, men som nå har tatt tilbake sin plass i livet mitt igjen. Nok en gang

onsdag 18. april 2012

Fargerytmer i regnet

Skinny branchesDance - window_light_photography Spring BudsEvening tea
Det føles litt rart. Ikke at regn om våren er spesielt uvanlig. Heller en naturlig ting som hører disse månedene til. Det er heller det at regnet gjør alt så grått. Som om det våte, eller de grå skyene, gir verden en ekstra nyanse av en gjennomskinnelig gråtone. For til sammenlikning føles hverken sommeren eller høsten like grå ut i regnet. Kanskje er det fargene som gjør det. Eller er det kanskje bare lengselen etter sommer og nytt liv som gjør at det føles ekstra grått..? Følelsen av at dagen på lesesalen blir enda lenger, og at den resterende delen av dagen (igjen) blir kortere. Bare fordi solen for en liten periode gjemmer seg bak grå og tette skyer. Uansett hva det er som gjør det, føles det ekstra gledelig å finne frem en film, en liten snutt eller en sangliste full av liv, energi, farger og rytmer. Når man med god samvittighet kan rydde bort pensumbøker og oppgaver, og bare danse rundt i hele stuen. Kjenne energien strømme ut til hele kroppen, smilet som klistrer seg til ansiktet, leiligheten som plutselig føles varm og dirrende. Det er faktisk da, når man sliten, men likevel full av liv, på en rar måte begynner å sette pris på vårregnet. Eventuelt mangelen på den, akkurat der og da, i øyeblikket. Når man setter seg ned ved vinduet, ser ut på lysene og skyggene utenfor, med den sedvanlige og gode koppen med te ved sin side. Når man kjenner vårens kveldstemperatur snike seg inn gjennom åpningen i vinduet, som om den lille resten av vind prøver å komme inn bare for å kunne stryke deg over håret. Eller kanskje, når alt kommer til alt, det hele egentlig bare handler om meg selv. Meg og min egen lille verden. En verden der en gråskyet vårdag kan ende opp med å bli akkurat noe så rart som dette..

mandag 16. april 2012

Skrivemaskinen


Jeg vet ikke helt hvorfor, men jeg har alltid blitt litt ekstra glad når jeg tenker på gamle skrivemaskiner. Den gleden, eller kanskje også interessen, ble ikke noe mindre etter at skrivemaskinen fikk sin naturlige plass i Sorgenfri sin dikt- og loppemarkedsending i går ettermiddag. For tenk så gøy det hadde vært å kunne eie sin egen skrivemaskin. Nostalgi og historie samlet i et enkelt apparat. Et apparat som i tillegg faktisk kan brukes til noe, og som selvfølgelig er like fin å se på. Dessuten, hvem har vel ikke falt inn i en (dag)drømmeverden bestående av skrivemaskiner, 50-/60-tallssnitt og og elegante sekretærdamer. Selv om jeg selv kanskje heller ville tatt den med meg på tur til et stille og forlatt sommerhus, og brukt den til å skrive sommerlige dikt, noveller og andre fine historier.  

søndag 15. april 2012

Sommerboken

Over sommeren 1972 skrev Tove Jansson Sommerboken. Her møter vi Sophia og farmor, midt i deres sommerlige idyll. Sammen med pappa tilbringer de sommeren på en øy i den finske skjærgården, en øy som på samme tid både er koselig, idyllisk, mystisk og noen ganger også bittelitt skummel. Her er varme skildringer, tanker og funderinger, barnlige diskusjoner og utallige lesergleder. Det tok meg i hvert fall ikke mange sekundene å falle inn i en egen Tove Jansson-verden, eller kanskje bedre, en Tove Jansson sommerverden. Et litterært univers, ikke så alt for langt unna det vårlige Astrid Lindgrens-universet hos Ida og Emil. En verden full av sommer, gleder og opplevelser man aldri ønsker å glemme.
Farmor må være den herligste farmoren som finnes. Farmor som nesten ikke er redd for noen ting, og som både er mystisk, snill og merkelig på samme tid. Farmor som lager sin egen spøkelsesskog, og som sniker seg unna de andres åsyn for å røyke i smug. En farmor som vet alt som gagelhøner, og som ikke er redd for å gå der det egentlig ikke er lov til å gå. Dessuten sover hun inne på gjesteværelse, et lite tilbygg som "var bygget senere enn resten av hytta, og derfor hadde det en personlig stil". "En kort gang som var malt blå, med døren og spikerkassene i den ene enden og et alt for stort vindu i den andre". Dessuten sover hun i en seng som er "hvit og forsynt med ornamenter i blått og gull". 
 Sommerboken fant jeg ved en tilfeldighet for noen uker siden. I en stor bokhylle full av alle slags bøker, innerst i en krok i den ene bokhandelen like ved Solli. Her om dagen klarte jeg ikke lenger å gå forbi uten å ta den med meg. Og selv om boken og jeg er relativt nye bekjente, er jeg allerede blitt svært glad i den. I tillegg til at jeg er blitt enda mer glad i Tove Jansson!

tirsdag 10. april 2012

Sommerlig, vårlig

Det ble ikke en særdeles varm avslutning på påsken. For en gang består den norske våren både av solskinndager med blomsterpiker, kaffe og lunsj ute i solen og lette ballerinasko, og av dager med skyer, regn, støvler og skjerf som heldigvis ikke er pakket helt bort enda. Men selv om dagen i dag har vært både grå og våt, har jeg likevel kunne kose meg med lydene og lukten av regn. Et (nesten) perfekt vær når man må sitte inne og skrive på oppgaver som snart skal leveres. Regndråper som nå og da trommer rytmisk på vinduene. Dessuten er det alltid lov å drømme om flere solskinnsdager. For forhåpentligvis er det ikke helt slutt på dem enda..! I mellomtiden, og ikke minst mellom skriveøktene, koser jeg meg med vårlige viser og pledd-i-sofaenstemning. I godt selskap med blant annet barndomsfavorittene Ida og Emil


Du ska inte tro det blir sommar
ifall inte nå'n setter fart
på sommern och gør lite somrigt,
då kommer blommorna snart.
Jag gör så att blommorna blommar,
jag gör hele kohagen grön.
Och nu så har sommaren kommit 
för jag har just tagit bort snön.

Jag gör mycket vatten i bäcken
så där så det hoppar och far.
Jag gör fullt med svalor som flyger
och myggor som svalorna tar.
Jag gör löven nya på träden
och små fågelbon här och där.
Jag gör himlen vacker om kvällen
för jag gör den alldeles skär 

mandag 2. april 2012

Reiselysten: Budapest...?

Det er april. Påskeferie. Nok en gang kjenner jeg reiselysten komme snikende. Lysten til å pakke en liten koffert og reise av gårde, til et eller annet sted jeg aldri har vært tidligere. Da jeg bare for litt siden så ut av vinduet, lot blikket strekke seg over bryggen like ved og utover vannet, da fikk jeg virkelig lyst til å reise ut på sjøen. Pakke på meg godt med vindtett tøy, og seile av gårde bortover det blå vannet som glitrer så fint i solen. Å kunne kjenne bølgene som får båten til å gynge, lukten av salt som kiler i nesen. Likevel, ved litt nærmere ettertanke kom jeg til slutt til det standpunkt at sjøen kanskje ville blitt litt i kaldeste laget - selv om det er april og det stadig er herlig og varmt ute til å være så tidlig på året. Da hadde det nok kanskje vært like så greit å kunne fly. Fly av gårde, kanskje til et lite sted som Budapest

Budapest ser ut til å være en by som har nesten alt. Gamle, store og majestetiske bygg, koselige og fine kveldsgater, den store og prektige Donau som renner igjennom, og kanskje det beste; Budapest ser ut til å være en by preget både av litt øst og vest. 
Budapest ser ut som en skikkelig fin vårby. Et sted man kan tusle rundt, mens det enda ikke er blitt helt sommer her hjemme, i lette tøysko og nye sommerkjoler. I en by med historie litt over alt, gater med fortausrestauranter og med parker som nesten likner en plass i et eventy
Kanskje jeg skal pakke min "usynlige koffert", trylle frem mitt eget lille fly og ta meg en tur..? Noen som har lyst til å være med?