Musikk, film, bilder. Drømmer, fantasier og masse magi. Akkurat slik føles det når kvelden er mørk utenfor, stearinlysene inne er tent, og Walt Disneys Fantasia danser over skjermen i bakgrunnen. Noen ganger noe som bare er der. Andre ganger noe man ikke klarer å rive blikket, oppmerksomheten eller øret vekk fra. Jeg har egentlig sett den en gang tidligere, men innser fort i det bildene og musikken begynner å danse forbi meg at disse fantasirike bildene er noe jeg gjerne skulle opplevd mange flere ganger. Ikke bare en eller, nå, to. Et ønske om at disse små snuttene skulle kunne omgi meg både titt og ofte. Som i en egen liten spiller. Et lite trykk på en knapp, og så befant jeg meg plutselig i Disneys fantasifulle eventyrverden nok en gang.
Første gang jeg så Fantasia tok det bare noen få sekunder før jeg var helt forelsket i filmen. I tegningene, historiene, og i musikken som så fint akkopagnerte de mange fantasiene. Likevel har det tatt mange år før jeg igjen fikk se filmen, aller mest på grunn av meg selv. Fin var likevel følelsen da jeg innså at også denne gangen, en mørk og kald kveld i januar, også denne gangen var opplevelsen akkurat den samme. Og det var kanskje den beste opplevelsen og følelsen av dem alle!
* bildene er selvsagt alle fra Fantasia (1940) *
Åh, denne har jeg ikke sett, men jeg elsker Disney, så denne må på "skal-se-lista":-)
SvarSlettSå fint å kunne drømme seg bort i en herlig film!
Smil til deg