Blingrebær

For snart en uke siden fant jeg ved en tilfeldighet en liten bringebærbusk. På oppdagelsestur, innover en vei som skulle vise seg ikke å føre til noen steder. Bortsett fra denne lille herligheten, med røde og søte bær, ikke helt modne, men nesten. Når solen kommer frem igjen, skal jeg nok en gang rusle innover veien, den veien som ikke førte til annet enn en gledelig liten busk. Kanskje, dersom jeg er heldig, er den full av modne, uplukkede bær. Bær som kan legges i en hånd, tas med hjem, og prøvesmakes. Kanskje, med mindre det allerede har vært noen andre der. I såfall gjør det ingenting, gleden over å ha funnet en liten gjemt bærbusk var fint nok i seg selv. Og selv om det noen ganger er mest spennende å finne frem til slike herligheter på egenhånd, er det likevel slik at bær ofte smaker best når de deles med andre. Foreløpig venter jeg på solen, venter i spenning, venter på å se hva jeg finner på en ny tur bort til bringebærbusken, den busken som er gjemt innerst inne i en vei som ikke førte til noen andre steder.