mandag 25. november 2013

Pauser midt i tiden

Pause
Noen ganger kunne jeg ønske at tiden kunne stoppes, bare for en liten stund. En stund hvor alle hverdagens tanker kunne legges til side, uten dårlig samvittighet. Særlig nå, en uke før eksamen. Siden tiden ikke kan stoppes, i hvert fall er det noe som ligger langt utenfor mine evner, forsøker jeg heller gjentatte ganger å legge alle studie- og eksamenstanker til side. Uten å bli stresset fordi jeg ikke er stresset noe som gjør meg stresset, på den måten blir det bare kaos alt sammen. Jeg forsøker å fortelle meg selv hvor flink jeg er til å ta en liten pause nå på kvelden, og forsøker å tillate meg selv å gjøre andre ting. Som å:

Lese noe helt annet enn pensumbøker. Kanskje den deiligste følelsen av alt. Å vite at jeg kan lese noe bare for min egen skyld. At ordene bare trenger å bety noe her og nå.

Gå små omveier på vei hjem. Kjenne novemberluften og de små minusgradene mot ansiktet. Høre på alle lydene rundt meg. Se bakken som sakte, sakte dekkes av et tynt lag av rim. En følelse av innestengthet som forsvinner. 

Lage små lister over alt jeg har lyst til å gjøre når siste eksamen er over. Alle bøkene jeg har lyst til å lese, alle filmene jeg har lyst til å se, alle små venninnetreff som skal gjøres før jul, alle julegaver som skal kjøpes og gis til de jeg er glad i. 

2 kommentarer:

  1. være deg - selv ; Være mye viljesterk :) bruno

    SvarSlett
  2. Åh, jeg kjenner igjen stressa fordi man ikke er stressa-syndromet. Ingen eksamensperiode uten

    SvarSlett